bastard

For de uinnformerte massene, så virker jeg som en glad person. Jeg er sjelden det. Men på en måte, er det lettere på denne måten. Når man ikke trenger å vise at man at man sliter, så kan man av og til glemme det. Hvis man fyller livet med nok av de tomme, meningsløse tingene, så glemmer man hverdagen. Håper jeg.

Once every year, he remembers that he is insignificant. He feels the crushing weight of the world in which he can make no lasting difference.

Luckily, it does not bother him for long. Because not only is he insignificant; he's also rather forgetfull.

Glemte bloggen jeg. Igjen. He. He. Hehe. Okai, gjorde ikke det. Bare gadd ikke skrive noe :D

I dag tok jeg turen til Oslo med Sandra (<3). Vi skulle egentlig spise sushi, men så viste det seg at sushisjappa vi skulle til var stengt, så vi endte opp med å spise sushi fra Deli De Luca i stedet. I tillegg spiste vi også et stykke Oreo Dream cake, to pakker jordbær-Pocky og en kebab hver. Epic day of awesomeness and food? Yup! Har seriøst vært en awesome dag. I dag er jeg glad :)

Dagens spørsmål: Ser du på papiret etter at du tørker deg i rumpa?

Dagens sang: If I die young - The Band Perry

1: Appelsin juice. I has it.

2: Food. Just ate it. Shit's good, maaan!

3: Fable 2+3. Too. Much. Win!

4: People who make me happy. I've got those too.

I love you all. Thanks.

Remember, enjoy the little things. And the big ones(Yvonne) :D

Heisann :D

Siden forrige innlegg har jeg... Hva har jeg egentlig gjort'a?

- Jeg har hatt halvdagsprøve i Engelsk. Gikk dårlig.

- Jeg trente i fem timer nesten sammenhengende. Støl.

- Vært hos pappa på skarnes. Pappa lager god pizza så det var kos ^^

- Jeg har øvd inn nye tryllkunster. Fordi jeg har glemt halvparten av de jeg kunne på sommeren.

- Jeg har lest Le Petite Prince. Det er en veldig søt liten fortelling og i tillegg har jeg fransk halvdags i morra.

Akkurat nå spiser jeg bolle med sjokolade og ser på tv. Kjeder meg, så si meg noe jeg kan gjøre.

Bye folks!

Dagens visdomsord: Nå du befinner deg i en situasjon med en hobbit og en sint drage, er det bare hobbiten du trenger å løpe fra.

Hey hoes. And pimps, I guess.

Jeg skal gifte meg med søstera til David Berg. Why? Fordi Ingeborg på en eller annen måte mente at det kom til å gjøre meg halvt gul. Og hvorfor skulle man vel ikke ønske å være gul?

Forresten, jeg har toast. Den er god.

Hva skjer med verden for tiden? Ingenting skjer. Dagene flyter sammen. En uke siden. En måned siden. Ingen forskjell, med unntak av datoen. Opp om morgenen, ta buss, dra på skolen, ta buss, spis middag, trening, spis kveldsmat, natta.

Er det ikke mer?

Jeg er redd for mye. Jeg er redd for biler. Jeg er redd for kuer. Jeg er redd for en mengde urasjonelle ting. Men av alle mine urasjonelle frykter er det en som er mye skumlere enn de andre og som antageligvis er enda mer urasjonell.

Jeg er redd for å være alene. Ikke misforstå det som at jeg er redd for å sitte en lørdagskveld uten selskap, det er ikke det jeg mener. Jeg er redd for å være helt alene. For en dag å våkne opp uten et eneste menneske rundt meg. Ingen naboer. Ingen mennesker på veiene. Ingen. Ingen noensteder.

Og av alle mine redsler, er det den som er minst sannsynlig og som er skumlest. Fordi mennesker er flokkdyr. Vi klarer oss ikke alene. Vi klarer alt det som trengs fysisk, men bare se for deg hvos psykisk ødelagt du er etter en uke i en verden uten mennesker.

Jeg er redd. For å være alene.

Hva er du redd for?

You are.

Jeg ser på Finding Neverland, historien om historien Peter Pan. Den handler om J. M. Barrie, forfatteren av Peter Pan, og om en liten familie som blir hans inspirasjon til et storslagent skuespill som aldri kommer til å glemmes. Filmen er nydelig. Swear to god and cross my throat, jeg gråt i løpet av denne filmen. Ikke bare fordi jeg gråter av alle triste filmer (i don't, damn you!), men også fordi filmen rett og slett er fantastisk. Hvis du ikke har sett den, se den. Hvis du har sett den, se den igjen.

My name be Nibs the Cutthroat, feared by man and greatly desired by the ladies.

I tillegg er det fantastisk vær i natt! Hør på det! Vinden som rister trærne, regndråpene som faller med knusende fart, men som selv knuses når de lander på vinduet. Det er noe vakkert over ekte regnvær. Ekte vind. Noe rent poetisk. Man føler at jorden ikke bare er det stedet vi bor, men den ville, utemmelige planeten som så grasiøst har latt oss leve her. Samme planeten vi nå gjør alt vi klarer for å sakte forgifte.

When the first baby laughed for the first time, the laugh broke into a thousand pieces, and they all went skipping about. And that was the beginning of fairies.

___________________________________________________

I suppose it's like the ticking crocodile, isn't it? Time is chasing after all of us, isn't that right?

Vakkert, sier jeg deg. Vakkert.